Hva gjør man ved stemmelikhet i styremøter og generalforsamlinger

Å ta beslutninger gjennom avstemning er en grunnleggende del av styringen i både bedrifter, foreninger og andre organisasjoner. Men hva skjer når en avstemning ender med like mange stemmer for og mot? Hvordan løses slike situasjoner? Har noen en veto-myndighet? La oss utforske disse spørsmålene og de mulige løsningene i en bloggpost.

Stemmelikhet: Hva Betyr Det?

Stemmelikhet oppstår når det er like mange stemmer for som mot en foreslått beslutning i et styremøte eller på en generalforsamling/allmøte. Dette kan skape en fastlåst situasjon der ingen beslutning kan fattes umiddelbart.

Løsninger Ved Stemmelikhet

Det finnes flere måter å håndtere stemmelikhet på, og den riktige tilnærmingen vil avhenge av organisasjonens vedtekter og relevante lover. Her er noen av de vanligste metodene:

Styrelederens Dobbeltstemme: I mange organisasjoner har styrelederen en dobbeltstemme ved stemmelikhet. Dette betyr at dersom stemmene er likt fordelt, kan styrelederen avgi en ekstra stemme for å avgjøre saken. Dette er en vanlig praksis som gir lederen en avgjørende rolle, men denne retten må være nedfelt i vedtektene for å være gyldig.
Ny Avstemning: I noen tilfeller kan organisasjonen velge å gjennomføre en ny avstemning for å forsøke å bryte dødlåsen. Dette gir deltakerne muligheten til å revurdere sine posisjoner eller diskutere saken ytterligere før en ny beslutning tas.
Avslag på Forslaget: En annen vanlig praksis er at forslaget automatisk faller dersom det er stemmelikhet. Dette fordi det kreves et flertall for å endre status quo, og hvis dette ikke oppnås, forblir ting som de er.
Mekling eller Utsettelse: Hvis situasjonen ikke kan løses gjennom avstemning, kan styret eller generalforsamlingen velge å utsette saken for videre diskusjon, eller innkalle til mekling. Mekling innebærer ofte at en nøytral tredjepart hjelper til med å finne en løsning.
Vedtektsbestemmelser: Noen organisasjoner har spesifikke vedtektsbestemmelser som angir hvordan stemmelikhet skal håndteres. Dette kan inkludere prosedyrer som går utenom de vanlige avstemningsreglene, som å overlate avgjørelsen til en ekstern part eller å kreve en viss prosentandel av stemmene for at en beslutning skal være gyldig.

Har Noen Veto?

Veto-rett er ikke en standardmekanisme i de fleste organisasjoner, men det kan være fastsatt i vedtektene at en spesifikk person eller gruppe har en veto-rett over visse typer beslutninger. Et veto innebærer at denne personen eller gruppen kan stoppe en beslutning uavhengig av avstemningsresultatet. Dette er imidlertid sjeldent i vanlige styre- og generalforsamlingspraksiser, men kan forekomme i spesielle strukturer, for eksempel i selskaper med flere aksjeklasser der enkelte aksjonærer har vetorett.

Konklusjon

Når en avstemning ender i stemmelikhet, finnes det flere mulige løsninger, fra styrelederens dobbeltstemme til å avslå forslaget eller søke mekling. Hvilken løsning som velges, vil ofte være diktert av organisasjonens vedtekter og den juridiske rammen den opererer innenfor. Det er viktig at alle parter er klar over reglene som gjelder i slike situasjoner for å sikre en rettferdig og effektiv beslutningsprosess.

Referanser:

Lovdata.no - Aksjeloven § 5-17 - Om stemmelikhet i generalforsamlinger.
Lovdata.no - Foreningsrett - Generelle prinsipper for foreningsstyring og vedtekter.

Ved å forstå hvordan stemmelikhet håndteres og hvilke regler som gjelder, kan organisasjoner sikre at beslutningsprosessen er tydelig, rettferdig og effektiv.