Forretningsførsel i boligsameier og borettslag

Nøyd avatar
Nøyd
Cover for Forretningsførsel i boligsameier og borettslag

Forretningsførsel i boligsameier og borettslag, når kreves det egen forretningsfører og revisor?

Forretningsførsel i boligselskap er en viktig del av den daglige driften. Dette handler om alt fra regnskapsføring og fakturering til vedlikehold og oppfølging av fellesområder. Men når krever loven at man må ha en egen forretningsfører og revisor, og når kan man gjøre dette selv?

Når Kreves Egen Forretningsfører?

Borettslag: I henhold til borettslagsloven (§ 8-8) skal styret i et borettslag føre tilsyn med driften og økonomien i laget. Det er ingen lovbestemt plikt til å ansette en ekstern forretningsfører, men i praksis vil mange borettslag, spesielt større lag, velge å gjøre dette for å sikre profesjonell håndtering av den økonomiske og administrative driften. Det kan være særlig aktuelt dersom styret mangler kompetanse eller tid til å håndtere de oppgavene som følger med forretningsførselen.

Sameier: Sameieloven har heller ingen krav om at sameier må ha en ekstern forretningsfører, men på samme måte som i borettslag, vil det ofte være praktisk med en profesjonell forretningsfører i større sameier. Dette er spesielt viktig dersom økonomien er kompleks, eller det er mange eiere som skal følges opp.

Når kan man gjøre det selv? Styret i både boligselskap kan selv ivareta forretningsførselen dersom de føler seg kompetente til det. Dette kan være aktuelt i mindre lag eller sameier hvor oppgavene er mer oversiktlige, og hvor styret har god innsikt i økonomi og administrasjon. Det er imidlertid viktig å huske på at styret har et stort ansvar for at driften skjer i samsvar med loven, og at alle medlemmer får den informasjonen de har krav på.

Når Kreves Egen Revisor?

Borettslag: Borettslag er pålagt å ha revisor i henhold til borettslagsloven (§ 8-18). Revisors hovedoppgave er å kontrollere lagets årsregnskap og bekrefte at det er i samsvar med god regnskapsskikk. Dette er en viktig del av å sikre tillit og trygghet blant beboerne. Revisoren må være uavhengig og godkjent, noe som betyr at man ikke kan revidere eget borettslag.

Sameier: For sameier som omfattes av eierseksjonsloven, gjelder det krav om revisor dersom sameiet har flere enn åtte seksjoner. For mindre sameier kan det være mulig å unnlate revisjon dersom det er enighet blant eierne om dette. Men også her vil mange velge å bruke revisor for å sikre en ryddig økonomistyring.

Når kan man gjøre det selv? I små sameier med færre enn åtte seksjoner, og hvor det er enighet blant sameierne, kan man velge å ikke ha revisor. Dette forutsetter at alle eiere er enige om at det ikke er behov for ekstern revisjon, og at regnskapene føres på en ryddig og oversiktlig måte.

Avsluttende tanker

Forretningsførsel og revisjon er to sentrale elementer i driften av boligselskap. Mens loven gir mulighet for fleksibilitet, er det viktig å vurdere nøye om man har den nødvendige kompetansen og kapasiteten internt før man velger å håndtere disse oppgavene selv. Profesjonell bistand kan være en god investering i trygghet og orden i fellesøkonomien, spesielt i større boligselskap.

Uansett hva man velger, bør styret alltid sikre seg at de oppfyller lovens krav og ivaretar interessene til alle beboerne på en betryggende måte.